Her er videoen som viser bilder av terminalene, som er laget at Sandra og Julie
1. Funksjon
Buss og togterminalen er egnet for alle type mennesker og alle aldere. Terminalene skal dekke behoven: frakt, venting og sammenkomst.
2. Beskrivelse av rommene
På bussterminalen var førsteinntrykket lyst på grunn av mye vinduer, åpent, oversiktlig, mye som går igjen og frodig på grunn av plantene.
Formen på bussterminalen er rette og enkle linjer og buer i taket. Fargen som er mye brukt på bussterminalen er grått og med tredetaljer og grønne planter. De har brukt enkelte fliser i fargen gult og rødt på veggen som gir litt ekstra liv og farger ved at det danner ett mønster bortover veggen som forskyver seg etter hvert.
Innredningen er veldig enkel med mye gjentagelse, med benker, planter og skilt/tavler. Den er utformet på en måte som gjør at den blir delt inn i mindre grupper med en åpen gangsti.
Det som gjør at vi blir ledet riktig er skiltene med nr. og tavlene som gir oversikt over hvilken buss som går fra hvilket nr.
Man skal vente ved den bussen man skal ta, der er det plassert benker, og det er nok av stå plass.
Kommunikasjoner med publikum er løst med store skilter/tavler som gir god oversikt og med høytalere som gir klar lyd og er lite synlige.
På togterminalen var førsteinntrykket er mørkt og litt dystert, fikk inntrykk av at det var under bakken på grunn av at det var så mørkt, og at det var kun enkelte lysståler som skinte inn. Det var også veldig bråkete.
Formen på togterminalen er rette vinkler med noen få buer og det ga et inntrykk av at det ikke var så stort. Fargene som er brukt er grå på grunn av flisene og betongen. Men på hver utgang til sporene var det malt forskjelige farger som: blå, turkist, grønn og rød som gå litt mere liv.
Det var ikke så mye innreding på togterminalen, kun noen runde tre benker.
Tavler og skilt var det som ledet oss riktig vei, men de var ikke så oversiktelige. Det var veldig få benker men mye ståplass.
Kommunikasjon med publikum var løst med høytaler som var bråkete som gjorde det vanskelig og høre hva som ble sakt og med noen få tavler som viser hvor de forskjellige togene går.
Buss og togterminalen har mye grått og noen tredetaljer. Men vi syns at Petter Bogen hadde gjort en bedre jobb med farger og lys. Formene var like, bare brukt på litt forskjellige måter, som f.eks. buene i taket. Det var fler sitteplasser på bussterminalen og flere ståplasser på togterminalen. Det var et lettere system på bussterminalen, så det gjorde det letter og finne fram i forhold til togterminalen som var litt rotete.
3. Romfølelse
Det som gjorde at man fikk en god romfølse på bussterminalen var plantene og lyset som kommer igjennom de store vinduene. På togterminalen var det fargene som ble brukt på veggene og taket.
4. Variasjon
Det som ga variasjon på bussterminalen var flisene på veggen. Togterminalen var det fargene på veggene og i taket. Benkene på bussterminalen ble brukt til å bryte det store området ved at de ble satt i grupper.
5. Helhet og sammenheng
På bussterminalen er det filsen som gir en helhet og det som går igjen med benker og planter. På togterminalen var det fargene og lampene.
6. Endring
Noe som kunne blitt endret på bussterminalen måtte ha vært flere benker. Det gjelder også på togterminalen. Løsningen på bussterminalen er bra. På togterminalen kunne det ha vært en bedre løsning. F.eks. andre farger, mer vinduer som gir lys til rommet, og en bedre oversikt på tavler/skilter.
Buss og togterminalen er egnet for alle type mennesker og alle aldere. Terminalene skal dekke behoven: frakt, venting og sammenkomst.
2. Beskrivelse av rommene
På bussterminalen var førsteinntrykket lyst på grunn av mye vinduer, åpent, oversiktlig, mye som går igjen og frodig på grunn av plantene.
Formen på bussterminalen er rette og enkle linjer og buer i taket. Fargen som er mye brukt på bussterminalen er grått og med tredetaljer og grønne planter. De har brukt enkelte fliser i fargen gult og rødt på veggen som gir litt ekstra liv og farger ved at det danner ett mønster bortover veggen som forskyver seg etter hvert.
Innredningen er veldig enkel med mye gjentagelse, med benker, planter og skilt/tavler. Den er utformet på en måte som gjør at den blir delt inn i mindre grupper med en åpen gangsti.
Det som gjør at vi blir ledet riktig er skiltene med nr. og tavlene som gir oversikt over hvilken buss som går fra hvilket nr.
Man skal vente ved den bussen man skal ta, der er det plassert benker, og det er nok av stå plass.
Kommunikasjoner med publikum er løst med store skilter/tavler som gir god oversikt og med høytalere som gir klar lyd og er lite synlige.
På togterminalen var førsteinntrykket er mørkt og litt dystert, fikk inntrykk av at det var under bakken på grunn av at det var så mørkt, og at det var kun enkelte lysståler som skinte inn. Det var også veldig bråkete.
Formen på togterminalen er rette vinkler med noen få buer og det ga et inntrykk av at det ikke var så stort. Fargene som er brukt er grå på grunn av flisene og betongen. Men på hver utgang til sporene var det malt forskjelige farger som: blå, turkist, grønn og rød som gå litt mere liv.
Det var ikke så mye innreding på togterminalen, kun noen runde tre benker.
Tavler og skilt var det som ledet oss riktig vei, men de var ikke så oversiktelige. Det var veldig få benker men mye ståplass.
Kommunikasjon med publikum var løst med høytaler som var bråkete som gjorde det vanskelig og høre hva som ble sakt og med noen få tavler som viser hvor de forskjellige togene går.
Buss og togterminalen har mye grått og noen tredetaljer. Men vi syns at Petter Bogen hadde gjort en bedre jobb med farger og lys. Formene var like, bare brukt på litt forskjellige måter, som f.eks. buene i taket. Det var fler sitteplasser på bussterminalen og flere ståplasser på togterminalen. Det var et lettere system på bussterminalen, så det gjorde det letter og finne fram i forhold til togterminalen som var litt rotete.
3. Romfølelse
Det som gjorde at man fikk en god romfølse på bussterminalen var plantene og lyset som kommer igjennom de store vinduene. På togterminalen var det fargene som ble brukt på veggene og taket.
4. Variasjon
Det som ga variasjon på bussterminalen var flisene på veggen. Togterminalen var det fargene på veggene og i taket. Benkene på bussterminalen ble brukt til å bryte det store området ved at de ble satt i grupper.
5. Helhet og sammenheng
På bussterminalen er det filsen som gir en helhet og det som går igjen med benker og planter. På togterminalen var det fargene og lampene.
6. Endring
Noe som kunne blitt endret på bussterminalen måtte ha vært flere benker. Det gjelder også på togterminalen. Løsningen på bussterminalen er bra. På togterminalen kunne det ha vært en bedre løsning. F.eks. andre farger, mer vinduer som gir lys til rommet, og en bedre oversikt på tavler/skilter.
7. Historie
Bussterminalen ble bygd i 1998, og arealet er på 2000m2. Arkitekt er Petter Bogen Arkitektkontor as, Oslo. Han fikk jobben for hans utkast til byggplanen, forplass og busstasjon. Kunstnerisk utsmykning er det kunstneren Ola Enstad, oslo som står for.
Skedsmo bussterminal er bygget på en funksjonell måte, og skal være lett å skjønne og finne frem på. Inspirasjonen kommer fra de liggende, grå skiferskiftene i den gamle stasjonsbygningen.
Petter Bogen fikk byggskikkprisen i 1999.
Togterminalen
Stasjonen ble åpnet med Hovedbanen i 1854 og hadde nok da en stasjonsbygning av de tyske arktiektene Schirmer og von Hanno på Vestisiden av Nitelva. Denne stasjonsbygningen skal ha eksistert som privatbolig frem til 1987.
1862, I forbindelse med åpningen av Kongsvingerbanen ble stasjonsanlegget flyttet til østsiden av Nitelva. Det ble bygd en ny stasjonsbygning igjen av Schirmer og von Hanno.
5. november 1934 ble en ny stajon bygd av Gudmund Hoel ved NSBs arkitektkontor. Den ble tatt i bruk, og den gamle bygningen ble revet. Denne sjasjonen står nå på vernelisten og er ombygget til kafé og til kontorbygg. Senere er stasjonsområdet grundig bygget om i forbindelse med utbyggingen av Gardermobanen. Og det er denne bygningen som er i bruk i dag. Den er tegnet av Arne Henriksen og åpnet i 1998. Arne Henriksen fikk byggeskikkeprisen i 1999.
Bussterminalen ble bygd i 1998, og arealet er på 2000m2. Arkitekt er Petter Bogen Arkitektkontor as, Oslo. Han fikk jobben for hans utkast til byggplanen, forplass og busstasjon. Kunstnerisk utsmykning er det kunstneren Ola Enstad, oslo som står for.
Skedsmo bussterminal er bygget på en funksjonell måte, og skal være lett å skjønne og finne frem på. Inspirasjonen kommer fra de liggende, grå skiferskiftene i den gamle stasjonsbygningen.
Petter Bogen fikk byggskikkprisen i 1999.
Togterminalen
Stasjonen ble åpnet med Hovedbanen i 1854 og hadde nok da en stasjonsbygning av de tyske arktiektene Schirmer og von Hanno på Vestisiden av Nitelva. Denne stasjonsbygningen skal ha eksistert som privatbolig frem til 1987.
1862, I forbindelse med åpningen av Kongsvingerbanen ble stasjonsanlegget flyttet til østsiden av Nitelva. Det ble bygd en ny stasjonsbygning igjen av Schirmer og von Hanno.
5. november 1934 ble en ny stajon bygd av Gudmund Hoel ved NSBs arkitektkontor. Den ble tatt i bruk, og den gamle bygningen ble revet. Denne sjasjonen står nå på vernelisten og er ombygget til kafé og til kontorbygg. Senere er stasjonsområdet grundig bygget om i forbindelse med utbyggingen av Gardermobanen. Og det er denne bygningen som er i bruk i dag. Den er tegnet av Arne Henriksen og åpnet i 1998. Arne Henriksen fikk byggeskikkeprisen i 1999.
- Julie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar